Halvgudene

Dette året byr på mye norsk fantasy for barn og ungdom. Et av bidragene er Halvgudene av Mari Moen Holsve som er første bok i en planlagt trilogi.  Denne boka kommer jeg  til å anbefale til bokslukere rundt 12-års alderen.

Boka er illustrert av Christer Sveen som har gjort en fabelaktig jobb. Forsiden er rett og slett nydelig og oser av magi.

Fortellingen handler om trillingene Dina, Balder og Thea. De går på ungdomskolen og er på hver sin måte utstøtt av andre. Fortellerstemmen Dina undres over hvilke koder det er som avgjør at noen får være med, mens andre blir stående utenfor. Det er lettere å se hvorfor hennes søsken ikke glir inn i de populæres rekker på skolen. Balder er en nerd og Thea er en sint emo-jente.  Men deres vanlig liv på skolen varer ikke lenge. Nærmest over natten får søsknene nemlig superkrefter. Først virker denne brå forvandlingen veldig ulogisk – men faren til de tre kan forklare. Han har ventet på dette i lang tid.

De fire er opprinnelig fra en annen verden kalt Tiladnen og moren deres er ei vaskekte gudinne. For lenge siden ble gudene kastet ut av Tiladnen og faren måtte flykte med barna for å unngå at de ble drept. Tiladnen lever nå under den konstante trusselen fra organisasjonen Forbundet som vil innføre en verden hvor gudene hersker igjen. Tiden er nå kommet for at trillingene må reise tilbake og hjelpe Trysfelderne som kjemper mot Forbundet.

Og endelig går de gjennom skapet, nei jeg mener, gjennom speilet og kommer til Tiladnen. Og denne verdenen er like vakker, truende og magisk som forsida Christer Sveen har skapt.  Her finnes det deilige, rampete fander, snakkende katter og i sjøen bor det nøkker og andre vannskapninger.

Det eneste jeg savner i denne fortellinga er mer. I boka ser man kun skapningene på avstand og man får aldri et ordentlig møte med de som er aller mest spennende. Og av de tre trillingene er det Dina som er fortellerstemmen, men hun er rett og slett litt kjedelig og upersonlig.  I Halvgudene  er det helt klart Thea som er aller mest interessant og som har en klar personlighet. Jeg skulle gjerne likt å lest fortellinga sett fra hennes synsvinkel. Men dette er jo kun bok en. Kanskje neste bok vil by på nettopp mer. Et spennende basketak med fander kanskje? Et møte med de sky og snakkende kattene? Eller kanskje får vi se en litt mer rampete Dina?